onsdag 26. mai 2010

Innvielsen av Gralsbegrene


Det hele begynte med en sightsing tur for nøyaktig en uke siden. Jeg så det som min plikt som en god vert å vise Nina og Rune litt rundt i byen . Jeg tenkte Darling Harbour kunne være et godt utgangspunkt og det skulle det også vise seg å være;) Her kom vi nemlig over et maritim museum, med blant annet mytiske havskapninger som tema. Det var forsåvidt en artig museum med Kraken som favoritt. Det viktigste ble likevel oppdagelsen av gralsbegrene.... De befant seg nemlig her, to gralsbegre som nærmest stod og venta på oss. Det var kjærlighet ved første blikk. Nina og jeg grep dem høytidlig og viste at de fra nå av skulle være våre faste følgesesvenner.
Selvsagt måtte vi innvie disse gralsbegrene og hva var da ikke mer naturlig enn å arrangere en gralsfest?:D

Gralsbegrene ble tatt frem og skjenket med den edleste vin (en Chardonnay fra en vingård i Victoria som jeg hadde spart til en spesiell anledning) Og hvilken fest det ble! Gralsbegrene gjorde vinen nærmest magisk, kanskje var det ungdomskilden vi drakk?
Da vi gikk ut for å spise den kvelden sa vi pent nei til kelneren som forsøkte å gi oss to av restaurantens egne vinglass. Vi hadde jo våre gralsbegre!
Etter og ha fortsatt festen hjemme gikk vår ferd omsider videre til Scruphy Murphy. Vi ville gjerne ha tatt med oss begrene hit, men av frykt for å miste dem lot vi dem bli igjen hjemme. Feiringen på Scruphy Murphy blei ikke dårligere enn resten av kvelden! Det og ha drukket av gralsbegrene i lengre tid hadde gjort oss noe omtåket, men man er jo aldri for omtåka til Scruphy Murphy, så kvelden ble likevel en suksess!

Innvielsen av graslbegrene var kort sagt en suksess og nå som vi har drukket av ungdomskilden er det ikke godt å si hvilke eventyr som venter. Men det vi vet er at gralsbegrene skal bli vår faste følgesvenn fra nå av:D

tirsdag 18. mai 2010

17 mai feiring i Sydney

Jeg synes i grunn det er passende å la mitt første innlegg være om 17 mai. Tross alt er jeg svært patriotisk av meg og av den typen som gjerne får en tåre i øyekroken "Ja vi elsker" synges. Passende er det vel også at denne 17 mai ble feiret i Sydney:P Jeg er jo som mange vet utvekslingsstudent i Sydney dette året, og da ble også 17 mai en av de mange begivenheter som måtte feires her nede.
For anledninga hadde jeg besøk av to av mine gode norske venner fra hjemmetraktene, nemlig Nina og Rune. I tillegg er vi jo en stor norsk gjeng her nede, så det mangla ikke på nordmenn som ville feire 17 mai.

De siste åra har jeg på 17 mai befunnet meg midt i et studentorkester, kjent som Blæsen. Her har jeg dansa nedover gatene til orkester musikk. Det er i grunn noe jeg har trivdes veldig godt med, men var samtidig glad for at jeg endelig skulle få ha på meg kjole på 17 mai!
Dagen begynte med en 17 mai frokost her i huset, hvor en liten gjeng nordmenn var samla. Champagnen ble sprettet og vi var klare til feiring! Etter frokosten gikk ferden til Hyde Park hvor diverse leker ble arrangert. Jeg ble overraska over at det var så mange nordmenn der. Jeg har jo hatt mine anelser om at det har befunnet seg en del nordmenn her i Sydney, og i går ble rett og slett mine anelser bekrefta:P

Vi fikk godt i vårt berømte 17 tog med politi eskorte og greier. Trafikken skulle ikke få stoppe nordmenna på vår store dag. Her ble det skråla Ja vi elsker og diverse hurra viser nedover gatene. Toget endte opp i Darling Harobour, og her begynner vår berømte reise fra Darling Harbour til The Rocks. Det hele begynte med at vi fikk lyst til å prøve noen pannekaker som selges på The Rocks, men innen vi rakk å bestemme oss for dette var alle borte untatt Nina, Rune, Thomas, Mario og Cecilie (sist nevnte møtte jeg i toget) foruten meg selv. Vi bestemte oss altså for å reise til dette pannekakehuset. Det naturlige ville jo vært å tatt en taxi til The Rocks, men man er ikke alltid like smart etter et par champagne glass til frokost, og med en whisky på innerlomma for enkelte:P Så vi kunne rett og slett ikke motstå fristelsen til å ta et lite by-tog som kom forbi. Vi grep rett og slett muligheten og kastet oss glade inn i toget. Etter hvert blei vi klar over at toget kjørte i en litt annen retning enn hva vi skulle, men vi løste dette problemet med en annen genial idé, nemlig å ta en båttaxi som stod nede ved havna. Problemet her var bare det at denne taxi turen lot vente på seg. Vi nordmenn benytta da anledninga til å skryte av Norge til noen egyptere som satt på brygga.

Etter langt om lenge kom den berømte båt taxien vår. Vi innså jo noe at denne 5 minutters taxi turen til det Rocks nok hadde tatt noe lengre tid enn først antatt og ble derfor ikke direkte blide da vi oppdaga at denne båt taxien var en guida tur hvor sjåføren hadde alt annet enn dårlig tid. Som medpassagere hadde vi også tre muslimer som nok synes det var en fantastisk opplevelse å være med berusa nordmenn på 17 mai feiring:PMen vi forsøkte å gjøre det beste ut av turen og innså jo humoren med at vi var fanga ute på havet i en liten gul taxi båt i Sydney på 17 mai.
Etter halvannen time ankom vi The Rocks. Her var folk selvsagt forlengst ferdig med å spise, men vi var så sultne at de pent måtte finne seg i å vente på oss. Flere øl ble det også og stemninga steg i takt med promilla. Jeg og Nina synes det også var på sin plass å slå til med et par stifteviser.

Utover kvelden flytta vi oss mot en ny restaurant. Mer mat, mer alkohol og flere stifteviser. Jeg fant også ut at det var tid for å sprette en ny flaske champagne. Her må jeg beklagelig melde at korken havna i hodet på en forferda gjest. Jeg bad så pent om unnskyldning og håper jeg ble tilgitt.
Det var en feiring ut i de små timer og det hele var veldig gøy. Det å være i Sydney la ingen demper på stemningene! 17 mai skulle feires som alltid.