Jeg kunne begynne dette innlegget som sist... lenge lenge etterpå i Kristiansand... Ja, jeg er hjemme igjen! Det vil si jeg kom hjem for godt og vel syv måneder siden. Så hva så... jeg er kanskje litt treig med oppdateringer, men tross alt er det kvaliteten som betyr noe:P
Jeg skal ikke gi meg i kast med en lang oppdatering av livet mitt siden mai. Det blir simpelthen for mye å skrive på ett enkelt blogginnlegg. Jeg vil nøye meg med å si at siden studiestart har livet vært ganske begivenhetsrikt. Først og fremst har vi hatt det sinnssykt gøy. Jeg bor
sammen med Nina i år, i vårt hjem case de Flippan og Bellan som ligger i Kongsgård Allé
Stiften har fått en ny vår! I det øyeblikket jeg satte beina mine der etter mitt lange fravær var jeg øyeblikkelig forelska igjen. Heldigvis føler Nina og Terry det på samme måte. En periode følte jeg at vi nærmest bodde der halve uka. Det var fantastisk! Alle de utrolig festene i høst. For noen minner! Jeg vil "huske" dem til den dagen jeg dør som forhåpentligvis er aldri! Nina mener at vi skal lykkes i å finne ungdomskilden før den tid. Og hvorfor ikke, vi har jo alt funnet gralen, og her er det intet annet enn fortreffelig! Sia kom på den geniale ideen for noe år tilbake at de skulle kjøpe et helt hus, så her bor altså vi - i et privathus som vi deler med to andre hyggelige jenter:) Det må være Sia sin beste idé noensinne! Her har vi alt, inkludert strøm og nett i husleia. Bedre kan det ikke bli. Jeg er rett og slett privilegert som får bo her med min beste venninne.
Jeg har også utvikla en ny dansestil. Den er ganske lett å lære seg, men helst må man ha et dekk og på det dekket står man rett og slett og tramper "takta" med den ene hælen:P Denne type dans funker til all slags musikk, og av det jeg har skjønt på andre er den også en fryd for synet:D (Enten det eller så tror de bare jeg har blitt gal)
Selvsagt har det ikke bare vært fest hele tida. Jeg har jo begynt på det seriøse PPU studiet i år. Nå er tida omsider kommet for å finne ut om det virkelig er lærer jeg skal bli. Sånn ca midt i oktober blei livet mer seriøst. Hver morgen måtte jeg stå opp klokka 6 og være i seng rundt kl 11 om jeg skulle ha noen sjanse til å overleve neste dag. Dette var unektelig svært kjedelig ettersom jeg er blitt er en skikkelig natteravn. Læreryrket derimot er absolutt noe for meg. Hvor mye glede man kan få ut av å tilbringe dagen med unge mennesker. Det var fantastisk! Men jeg vil legge det på vent et par år til vennene mine også er ferdig å studere. Det er så kjedelig å være den seriøse i arbeid når de lever studentlivet som før.
Jeg har funnet ut at tida er inne for å begynne å skrive igjen. Det er drøye to år sida jeg tok i en penn på den måten. Nå føler jeg meg inspirert. Istedet for å tenke på den tapte tida jeg kunne ha skrevet får jeg heller tenke at jeg er blitt mange erfaringer rikere siden den gang, og det er viktig som forfatter! Man må leve livet selv for å kunne la sine karakterer gjøre det. Og mens jeg kjenner inspirasjonen komme hører jeg på "Hallelujah" som aldri før. Jeg har blitt fullstendig hekta på Leonard Cohens sang som jo er fryktelig festlig for resten av huset:D Det er som regel sånn med meg, en sang for alt det er verdt til jeg blir lei, og nå er det "Hallelujah".
Det var siste nytt fra Kristiansandbohemen.
