Dialektforvirring og samling av "Kristiansandsgjengen"

Javel, som de sier her på Sørlandet, da var det vel tid for et nytt innlegg. Hvis noen lurte, så har jeg med tid og stunder blitt prega av mine omgivelser. Min opprinnelig dialekt, den fantastiske Bamble-dialekta forsvinner ofte fra meg og erstattes av en slags krysning mellom østlandsk, vestlandsk og sørlandsk. Dette skjer særlig etter et par øl. Eller vent litt, la oss være ærlige. Den begynner i grunn i det sekundet jeg holder ølflaska i hånda. Dermed må jeg nok anta at det er et slags psykologisk fenomen. I tillegg kommer den fram i stressa situasjoner og litt ellers. Kort sagt, jeg vet vel egentlig aldri helt når min dialektforvirring slår til. Som Nina så fint sa det: "du høres helt gal ut." Det sier hun i grunn ofte... uten at jeg regner meg som gal av den grunn:D Jeg tenker heller at det er hennes måte å si "du er kul" på:D Jeg husker at vi for noen år sida kødda litt med at jeg hadde en egen dialekt, den såkalte "Lynée-dialekta" den gang var det bare moro (jeg kom jo forsåvidt fra Lynée-bukta også:P) Men nå er det altså blodig alvor. Jeg tror jeg er i ferd med å miste min egen dialekt:P

Jeg har også fått reist litt rundt den siste tida, og det er ikke til et hvilket som helst sted jeg har reist. Nei, jeg har rett og slett vært i storbyen Oslo. Og ja, det er stort! Av en eller annen grunn synes jeg Oslo føles uendelig mye større en Sydney, og det er jo selvsagt tull! Prosjektet for turen var å få meg til å like Oslo ettersom jeg alltid har følt et visst nag mot den byen. Nå er det meget mulig det blir mitt nye hjem om et knapt år, og da er det selvsagt en fordel om jeg kan like dette stedet... Men jeg kan vel ikke påstå at prosjektet var en suksess. Det var kaldt og flust av mennesker. Nå kom vi også inn på lørdag, så jeg lar helga ta litt av skylda for den litt skremte følelsen jeg satt igjen med. Dog er det ikke til å stikke under en stein at Oslo ikke er vakker som de fleste andre norske byer. Byen mangler rett og slett sjarm. Likevel, jeg har alltid hatt et lyst syn på livet og halvparten av ting vi mennesker ikke liker, skyldes ganske enkelt at det er for fremmed for oss. Dette tror jeg også gjelder Oslo. Derfor krysser jeg mine fingre små for at om dette blir mitt nye hjem, så kommer jeg til å elske det akkurat sånn som jeg har elska Kristiansand:)

Foruten dialektbekymringa og den store reisa, kan jeg jo opplyse om at det er Halloween. I den anledning har vi også fått fint besøk i byen. Nina, Rune og Stefan har i sin godhet valgt å besøke oss andre. På den måten blir "Kristiansands-gjengen" nesten komplett:P Vi bruker jo alltid å ha det hysterisk morsomt sammen. Så morsomt at alkohol nærmest blir overflødig! Halloween er jo egentlig i morgen, men den blir av de fleste feira i kveld. Litt beklagelig må jeg tilbringe denne kvelden på jobb. Har jo selvsagt vurdert å stille med hoggtenner og blod, men jeg er redd at det kanskje ikke vil falle helt i god jord hos alle. Tross alt slutter jeg på jobb kl 1 i natt, så er jo gode muligheter for å rekke en liten feiring blant gode venner, tvilsomt blir det vel heller med kostyma. Nina foreslo at jeg kunne snurre meg inn i toalettpapir å leke mumi (for det skulle hu) Det gikk jo både fort og var dessuten billig. Så kom selvsagt alle til å se hva jeg var! Men jeg må nok innrømme at det ikke er helt min stil. I fjor var jeg troll, året før var jeg en svært berusa vampyr. I år... ja hvem vet hva det blir. Halloween blir det uansett:)