Sjarmerende Penang

Da har jeg forflytta meg fra strandlivet i Langkawi og over til bylivet i Penang. Vi reiste med båt fra Langkawi, noe som tok ca 3 timer og egentlig foregikk ganske udramatisk. Byen slo meg øyeblikkelig som sjarmerende og et sted hvor det yrte av liv. Penang skiller seg jo på mange måter ut fra resten av Malaysia. Her i byen er kineserne i flertall og har utvilsomt satt sitt preg på byen. Noen ganger når man går langs gatene føles det nesten som å være tilbake i Kina. Men det er ikke bare kineserne som farger byen, det finnes også en hel del indere her. Da vi var på byvandring her om dagen befant vi oss plutselig i "little India."

Det har vært en del tempel besøk og vi har lært mye om de ulike religionene. I en og samme gate her i Penang kan man gå forbi hindu templer, taoistiske templer, moskéer og kirker. Det er utvilsomt både en multikulturell og flerreligiøs by. Nå forbereder vi oss på den store festivalen her i byen, nemlig thaipusam. Dette er en veldig spesiell hindu festival, men som er så stor her i Malaysia at det er blitt en offentlig fridag. Thaipusam feires til ære for hinduguden Murughan og måten denne feiringa foregår på er noe spesiell. Folk stikker seg nemlig med kroker og spyd over hele kroppen. Noen fester så disse krokene til en vogn som de trekker etter seg. Andre igjen

bærer blytunge stokker over skuldrene i flere timer. Alt dette er altså til ære for Murughan. Den første tanken som slo meg var at dette må jo gjøre utrolig vondt! Men neida, hinduene hevder at de nesten ikke kjenner smerta, noen går også i trance når krokene stikkes inn. Antall kroker og spyd varier fra et par til over hundre.

Idag var første dag i thaipusam feiringa. Den store begivenheten denne dagen er sølvvogna som kommer kjørende inn til byen, dratt av to okser. Vogna var et prangende syn og mange hadde

med seg gaver for å få ønskene sine oppfylt. Krokene og spyda ser vi ikke før i morgen. I dag nøyer man seg med forberedelser. Jeg tror det kommer til å bli et utrolig sterkt syn. Får bare håpe at jeg tåler å se det!

Ellers kan jeg bare si at jeg trives veldig bra og at jeg er helt utrolig heldig som får lov til å være med på dette! En litt morsom men også tragisk hendelse fant sted natt til tirsdag da jeg i god,

belinda- stil rett og slett forulykka på dansegulvet. Som den glade danser jeg er måtte jeg selvsagt klatre opp på scena, i godt selskap av mange andre. Jeg dansa i lykke og uvitenhet da det plutselig ikke befant seg noe gulv under meg lengre og pang der lå jeg på gulvet. Jeg slo hodet og beina ganske hardt og i følge flere lå det også knust glass rundt meg. I min omtåka og lettere berusa tilstand lå jeg rett ut på gulvet og skjønte ingenting. Hvor hadde scena blittav? Bekymra venner fikk meg på beina. Resultatet er en haltende fot og en hevelse i venstre kjeve. For av en merkelig grunn landa jeg på høyre bein og venstre kjeve.

Denne byturen har fått sine konsekvenser for beinet har i grunn bare blitt verre og i natt var det vanskelig å sove. På dagtid humper jeg etter de andre og føler meg i grunn som en krøpling. Likevel må jeg si at folk her i byen er utrolig sympatiske. Jeg stavrer meg fram så godt j

eg kan, mens de lokale ser bekymra etter meg og spør meg hva som har skjedd med beinet mitt. Fra andre sida av gata kan jeg høre de rope:"what happend to your leg" på gebrokken engelsk. Jeg spør meg selv hvem som ville brydd seg om en fremmed jente på den måten i Norge? Det er da man skjønner at man er på tur! Jeg har vært og kjøpt meg støttebandasje nå, så da får vi bare håpe hevelsen går ned og at jeg snart er i stand til å gå som normale folk igjen:P

En annen kjedelig ting er kakelakk invasjonen på rommet vårt. Jeg bor i niende etasje på et hotell. At det befinner seg kakelakker i niende etasje hadde aldri læreren vår hørt om, men som vi alle vet så tiltrekker jo jeg meg disse beista! Til alt hell er det de små kakelakkene hvis ikke hadde jeg jo fått nervesammenbrudd. Jeg har også noen flinke roomies som tar kakelakkjakta på alvor og hver natt sanker de sammen en hel haug før vi legger oss til å sove:P Høres dette litt spesielt ut? Det er det også, men man knytter i alle fall bånd i slike kakelakk jakter!

De neste to dagene tilbringes i Penang, før vi reiser videre til Kuala Lumpur for noen dager. Deretter går ferden til Sri Lanka som jeg gleder meg veldig til:D

Livet på Langkawi

Da har eventyret begynt. Akkurat nå befinner jeg meg på en idyllisk øy i det eksotiske Malaysia. Vinterkulde og lue er bytta ut med shorts og 30 varmegrader. Etter en uke her nede har også klimasjokket gitt seg, så nå nytes livet på Langkawi. For de av dere som ikke helt skjønner hvorfor jeg befinner meg på den andre sida av jordkloden midt i semesteret, så kan jeg opplyse om at jeg kommer til å befinne meg her hele semesteret. Jeg skal nemlig studere religion i Sør-øst Asia

Jeg har befunnet meg på Langkawi ca en ukes tid nå og har egentlig tatt livet med ro, som var en voldsom overgang fra det stressende livet hjemme. Vi begynner ganske mykt, så denne uka har gått med til å bli kjent med mine 29 studiekamerater, ligge på stranda, sightsing,

øy-hopping og selvsagt litt studering oppi alt dette. Ikke minst har jeg forsøkt å lært meg noen malaysiske ord, men her melder beklageligvis språkskrekken seg. Den har hjemsøkt meg helt siden jeg forsøkte å lære meg fransk på videregående. Heldigvis forstår lokalbefolkninga her nede stort sett engelsk. Så da klarer slike som meg oss ganske godt.

For de av dere som ikke hadde trodd at jeg kom til å overleve flyturen ned så kan jeg bekrefta at jeg befinner meg i beste velgående. Helt på egenhånd klarte jeg å ta meg fra Porsgrunn til Langkawi uten at noe som helst gikk galt. Det er helt fantastisk og gir meg god grunn til å tro at jeg nå er skikka til å ta vare på meg selv! Jeg tror ikke jeg skal gå nærmere inn på turen ned, men den inneholdt en god del dødtid og mye lesing. Faktisk leste jeg ut boka jeg fikk til jul: "Trollbyen" som forøvrig er vel verdt å lese! Mye dagbok skriving og refleksjoner ble det også tid til. Jeg tror faktisk jeg tør påstå at jeg ble ørlite klokere der jeg satt på flyplassen. Men nok om det. Det er vel helst livet på Langkawi folk vil høre om:P

Kort sagt kan jeg si at jeg liker meg veldig godt. Det virker også som jeg har kommet med en allright gjeng. Alle er interessert i å bli kjent og allerede nå føler jeg at jeg har fått noen venner, noe som er ganske betryggende med tanke på at jeg ikke kjente en sjel før jeg kasta meg ut i dette. Hver kveld arrangerer vi såkalte blind dates, som rett og slett er en slags trekning av hvem som skal spise sammen for kvelden. Vi er i grupper på fem som går ut og spiser en bedre middag sammen. Det er et veldig spennende opplegg og ofte blir dette fulgt opp med noen øl på stranda eller i ragge baren som enkelte av oss har lagt sin elsk på. Bob Marley er veldig hot her nede på Langkawi:) Jeg mistenker også en del av dem som vasser rundt her på stranda for å være temmelig høye. Et lite tips: da bør man kanskje ikke jobbe som servitør:P Jeg bør kanskje også tilføye at det faktisk er dødsstraff å innta sterkere stoffer en alkohol her også, men det er mange som lever et sjansespill med sitt eget liv her på Langkawi.

Jeg har også tatt på meg oppdraget av å være miljøsjef sammen med Liv Randhi. Det betyr at jeg er ansvarlig for det sosiale miljøet som i praksis vil si å arrangere fester og diverse sosiale sammenkomster. Dette passer meg jo veldig bra for som mange vet elsker jeg jo å arrangere fester:)

Jeg tror det får være alt for denne gang. Jeg begynner å bli veldig trøtt her jeg sitter aleine i gangen for å få nettdekning, Ps: Jeg har enda ikke sett noen kakkiser:D Jeg krysser fingrene for at beista holder seg unna en stund til! Jeg må bare beklage at det ikke følger med noen bilder nå i første omgang, men det kommer. Jeg må bare få lagt de over på pc'n først!

I mellomtida: på gjensyn mine venner! Jeg skal forsøke å holde dere oppdatert om mine bedrifter her nede:D