Livet på Langkawi

Da har eventyret begynt. Akkurat nå befinner jeg meg på en idyllisk øy i det eksotiske Malaysia. Vinterkulde og lue er bytta ut med shorts og 30 varmegrader. Etter en uke her nede har også klimasjokket gitt seg, så nå nytes livet på Langkawi. For de av dere som ikke helt skjønner hvorfor jeg befinner meg på den andre sida av jordkloden midt i semesteret, så kan jeg opplyse om at jeg kommer til å befinne meg her hele semesteret. Jeg skal nemlig studere religion i Sør-øst Asia

Jeg har befunnet meg på Langkawi ca en ukes tid nå og har egentlig tatt livet med ro, som var en voldsom overgang fra det stressende livet hjemme. Vi begynner ganske mykt, så denne uka har gått med til å bli kjent med mine 29 studiekamerater, ligge på stranda, sightsing,

øy-hopping og selvsagt litt studering oppi alt dette. Ikke minst har jeg forsøkt å lært meg noen malaysiske ord, men her melder beklageligvis språkskrekken seg. Den har hjemsøkt meg helt siden jeg forsøkte å lære meg fransk på videregående. Heldigvis forstår lokalbefolkninga her nede stort sett engelsk. Så da klarer slike som meg oss ganske godt.

For de av dere som ikke hadde trodd at jeg kom til å overleve flyturen ned så kan jeg bekrefta at jeg befinner meg i beste velgående. Helt på egenhånd klarte jeg å ta meg fra Porsgrunn til Langkawi uten at noe som helst gikk galt. Det er helt fantastisk og gir meg god grunn til å tro at jeg nå er skikka til å ta vare på meg selv! Jeg tror ikke jeg skal gå nærmere inn på turen ned, men den inneholdt en god del dødtid og mye lesing. Faktisk leste jeg ut boka jeg fikk til jul: "Trollbyen" som forøvrig er vel verdt å lese! Mye dagbok skriving og refleksjoner ble det også tid til. Jeg tror faktisk jeg tør påstå at jeg ble ørlite klokere der jeg satt på flyplassen. Men nok om det. Det er vel helst livet på Langkawi folk vil høre om:P

Kort sagt kan jeg si at jeg liker meg veldig godt. Det virker også som jeg har kommet med en allright gjeng. Alle er interessert i å bli kjent og allerede nå føler jeg at jeg har fått noen venner, noe som er ganske betryggende med tanke på at jeg ikke kjente en sjel før jeg kasta meg ut i dette. Hver kveld arrangerer vi såkalte blind dates, som rett og slett er en slags trekning av hvem som skal spise sammen for kvelden. Vi er i grupper på fem som går ut og spiser en bedre middag sammen. Det er et veldig spennende opplegg og ofte blir dette fulgt opp med noen øl på stranda eller i ragge baren som enkelte av oss har lagt sin elsk på. Bob Marley er veldig hot her nede på Langkawi:) Jeg mistenker også en del av dem som vasser rundt her på stranda for å være temmelig høye. Et lite tips: da bør man kanskje ikke jobbe som servitør:P Jeg bør kanskje også tilføye at det faktisk er dødsstraff å innta sterkere stoffer en alkohol her også, men det er mange som lever et sjansespill med sitt eget liv her på Langkawi.

Jeg har også tatt på meg oppdraget av å være miljøsjef sammen med Liv Randhi. Det betyr at jeg er ansvarlig for det sosiale miljøet som i praksis vil si å arrangere fester og diverse sosiale sammenkomster. Dette passer meg jo veldig bra for som mange vet elsker jeg jo å arrangere fester:)

Jeg tror det får være alt for denne gang. Jeg begynner å bli veldig trøtt her jeg sitter aleine i gangen for å få nettdekning, Ps: Jeg har enda ikke sett noen kakkiser:D Jeg krysser fingrene for at beista holder seg unna en stund til! Jeg må bare beklage at det ikke følger med noen bilder nå i første omgang, men det kommer. Jeg må bare få lagt de over på pc'n først!

I mellomtida: på gjensyn mine venner! Jeg skal forsøke å holde dere oppdatert om mine bedrifter her nede:D