Jeg tenkte jo hele veien å være flink til å blogge på dette studiet, men den tanken forsvant liksom litt etter Sri Lanka. Det å begynne å oppsummere alt som har skjedd siden den gang blir en litt for stor oppgave, så jeg får bare fortsette nå drøye to måneder seinere.Jeg kan jo begynne med å fortelle at det har vært et helt fantastisk studiet ,som nå dessverre har nådd sin ende:P
Etter Sri Lanka fortsatte vi vår ferd som begynte med å vende tilbake til Malaysia, deretter besøkte vi Kambodsja, Thailand og Indonesia. I skrivende stund sitter jeg i byen Kuta på Bali. Mange vil kanskje mene at Kuta er en stor og bråkete by, men jeg er ganske fascinert. For hvordan kan en by inneholde så mye liv? For og ikke snakke om folka som bor her! Balineserne er rett og slett et merkelig folkeslag. Her går alt i et svært bedagelig tempo. Livet synes å dreie seg om å ta det med ro og å tilfredsstille åndene med diverse ofre. Disse ofrene består i å lage små chananger. Dette er noen små fletta kurver hvor man legger alskens forskjellig som man tror åndene vil like. Det vanligste er er små blomster, kjeks, penger, sigaretter og gjerne en mentos. Tanken er at åndene blir så begeistra for dette ofret at de vil passere huset istedet for å gå inn å spøke for dem som bor der.
Det virker som det stort sett er kvinnene som vier tida si til disse ofrene. Hva gjør så mennene?Joda de henger rundt på gatene og slenger drøye kommentarer etter de forbipasserende. Det er om å gjøre å overgå hverandre. Den som er drøyest møter heder og ære blant de andre karene. Vi har hørt mye forskjellig de ukene vi har vært her. Kommentarer som: Excuse me, can I have you? Enkelte liker å bjeffe etter deg, mens andre morer seg med å peke på puppene dine å spørre: What is this? i full latterkrampe. Er man riktig heldig før man høre hele dyrehagen etter seg i det man passerer. Ofte kan man også få spørsmål om man er interessert i en "ride to the moon" Da er det magisk sopp de er ute etter å selge. Det blir brukt mange forskjellige taktikker for å selge denne soppen. Noen roper mushi mushi på gata og håper på å fange en forbipasserendes interesse på det viset. Andre igjen er mer raffinerte og kommer gjerne inn på restauranten du spiser og bryter stillheten med å spørre diskré: May I interrest you in some magic mushroom? Or perhaps a ride to the moon with a return ticket? Etter en slik replikk følges gjerne av et stort glis hvor selgeren er sikker på at han med disse velvalgte ord har et kjempe salg foran seg.
Ja, vi har ledd mye av disse balineserne. Samtidig, vi har lært oss å leve med dem. Noen ganger gir vi dem også den high fiven de så gjerne vil ha. De fleste har et glimt i øye og ønsker oppriktig å bli kjent med oss turister. De er også litt av noen danseløver og finnes overalt hvor det er musikk. Kort sagt, balinesere er noe for seg selv.
Studiet er som allerede nevnt over og min egen reise har begynt. Avskjeden var tøff og det var umulig og ikke felle noen tårer når man stod der på kaia å sa farvel til alle de menneskene som har vært som en familie de siste månedene. Heldigvis er jeg ikke helt aleine, for jeg reiser sammen med to fantastiske jenter, Hanne og Esther. Sammen utgjør vi en "merkverdig" trio som egentlig fungerer utrolig bra:) Vi skal tilbringe noen dager til her på Bali før vi sammen reiser til Laos. Jeg gleder meg veldig til å prøve ut den beryktede tubinga. Så får vi bare krysse fingrene for at jeg ikke drukner i forsøket og at jeg klarer å holde meg i skinnet og ikke begynner å slenge meg rundt i repa. Jeg har nemlig advart dem om at jeg kan komme til å få lyst til det. Så er vi alle forberedt:D Jeg nyter mine siste dager på reisefot, for om knappe to uker er jeg tilbake igjen i Norge. Jeg både gleder meg og gruer meg til det. Jeg gleder meg til å treffe igjen alle de menneskene jeg er glad i, samtidig som jeg gruer meg til å ende et eventyr som har vært så fantastisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar